Et audiogram er resultatet av en hørselstest. Mer nøyaktig er det en grafisk presentasjon på papir, som viser de spesifikke frekvensene og intensitetsnivåene som en person kan høre. Målingen skjer slik:
Du får på deg øreklokker og lytter til en rekke rene toner (enkle lyder) i et lydtett rom. Lydene strekker seg fra 125 Hz til 8000 Hz (Frekvensområdet som er mest relevant ved hverdagslige lydomgivelser og tale)
Du viser om du hører lyden eller ikke enten ved å rekke opp en hånd eller ved å trykke på en knapp.
Lydene som sendes varierer i styrke, slik at høreterskelen for hver frekvens kan finnes. Høreterskelen viser akkurat hvor det er vanskelig for deg å høre.
Høreterskelen blir markert på audiogrammet ut fra styrket på lyden som blir sendt ut målt i decibel (dB) for hver frekvens som måles. Man måler 125 Hz, 250Hz, 500 Hz, 1000 Hz, og så videre. Se lyd for mer informasjon.
Kurven gir informasjon
Audiografen, audiopedagogen eller helsesøster noterer kryss på et skjema for hver frekvens som er hørt, slik at du får fram en kurve når du trekker en linje mellom punktene:
Et audiogram kan forklares som en kurve over verdier som kommer fram ved måling av hørselen. Vi måler hvert øre for seg i rød strek (høyre) og blå strek (venstre).
Audiogrammet gir et bilde av hvor stort hørselstapet er. Vi kan også se hva slags hørselstap vi har med å gjøre. Du ser at vi måler i både herz og desibel. Dette er på grunn av at når vi setter sammen lyders egenskaper og det vi vet om hvordan hørsel fungerer så kan vi få fram informasjon gjennom en slik tabell.
Man måler hørselen i Herz. Lydstyrken måles i decibel (dB). Hørselstapet måles i også i decibel (dB).
Som vi ser av audiogrammet , vil hørselshemming ramme flere frekvenser. Her ser du at testpersonen har mellom 60 og 70 dB hørseltap på 6000 og 8000 Hz, og at hørselstapet er mellom 50 og 60 dB for frekvensene 2000 og 4000. Det er et lite hørseltap på ca 10dB for de laveste frekvensene.
Samlet betyr audiogrammet at personen ikke hører ustemte konsonanter, og heller ikke en del av de stemte. Hvordan vet jeg det? Jo, jeg sammenligner med en som hører normalt.Se også om talespråket.
Talebananen - oversikt over det normale hørselsområdet
En "talebanan" tegnes over et audiogram for å vise hvilke lyder vi normalt oppfatter.
A er grunntoneområdet, B er området for vokallyder, C er området for stemte konsonanter (b, d, g, j, l, m, n, r, v) og D er området for ustemte konsonanter (f, h, k, p, s, t).
Hørselstapet regnes å være normal når hørselstapet ikke er større enn 20 dB. 60-80 dB eller mer er et alvorlig hørselstap. Ved 80 dB hørseltap regnes man som døv.
Har en person 60 db hørseltap, må lyden forsterkes med 60 db for nå opp til "normal" lydoppfattelse. Jo høyere db-tall, jo større forskjell er det, og jo alvorligere er hørseltapet. Det høres rart ut, men dette er fordi den tabellen som vi setter desibel opp i er logaritmisk.
For å illustrere hva dette betyr, kan vi si at dersom en person med mer enn 100 decibel hørseltap skal høre hva du sier uten et høreapparat som forsterker lyden, så må du greie å snakke nesten like høyt som den lyden et jetfly lager når det skal ta av.
Språket er bygd opp av bestemte kombinasjonsrekker av lyder og ord. Karakteren av hørselstapet vil ha stor betydning for hvordan talelyder kan oppfattes. Små hørselstap vil kanskje i liten grad berøre taleforståelighet, mens alvorlige hørselstap kan gjøre at talelydene ikke blir oppfattet eller kun delvis blir oppfattet. Vi kan likevel forstå hørt informasjon selv om vi ikke hører alt.
Vi kan gjette oss til det som vi ikke oppfatter fordi vi kjenner til hvordan språk er bygd opp. Betydningen av det som sies blir støttet ved bruk av bestemte regler for oppbygging av ord og setninger, gjentagelser og annet. Denne overflødigheten i språket kalles redundans. Vi kan derfor gjette oss til mye av innholdet i en samtale selv om vi ikke hører alt. Faren for misforståelser øker selvsagt jo mer vi må gjette oss til. På et visst nivå blir det umulig: vi hører ikke nok til å forstå hva som sies.
Hva slags frekvenser er det i stemmer ?
Gjennomsnittstall for grunntone i tale er:
Grunntone i mannsstemme 130 Hz
Grunntone i kvinnestemme 225 Hz
Grunntone i barnestemme 265 Hz
Har du hørt babyer skrike, så har du også hørt at frekvensene kan bli ganske mye høyere enn dette....
Hvordan hører vi i desibel fra dagliglivet?
Høregrense 0 dB
Rasling i løv 10 - 20 dB
Hvisking 30 - 40 dB
Lavmælt tale 50 - 60 dB
Vanlig tale 60 - 70 dB
Bil, 10 meter borte 70 - 80 dB
Høye rop 80 - 90 dB
Jetfly, 300 meter borte 100 - 120 dB
Smertegrense 130 - 140 dB
Logaritmisk skala
Det er stor forskjell mellom lyd på 0 desibel og lyd som oppfattes som smerte. Tallskalaen som benyttes ved angivelse av lydstyrke er logaritmisk. Dvs. at tallverdiene økes ved å ganges med seg selv fra enhet til enhet. Det er et stort sprang i lydstyrken mellom f.eks. 50 og 51 dB og svært stort mellom 50 og 60 dB. Desibel brukes blant annet for å angi grad av hørselstap. Om en person på en viss frekvens har et hørselstap på f.eks. 60 dB, betyr det at personen trenger 60 dB sterkere lydstyrke enn en normalthørende for å oppfatte lyden ved denne frekvensen.
Klinisk tolkning av audiogram
Tonaudiogrammet gir viktig information om hva slags type hørselskade det dreier seg om. Selve formen på kurven man får i diagrammet kan gi diagnostisk informasjon. Hvordan tolker vi kurven på audiogrammet?
Når luft- og benledningstersklene sammenfaller, er dette et tegn på at skaden er senorinevral, det vil si at skaden sitter i cochlea eller høyere opp.
Dersom benledningsersklene er normale, mens luftledningstersklene er nedsatte, innebærer dette at det er en såkalt benledningsskade.
En horisontal kurve (jevn) over hele frekvensområdet, betyr ofte at det finnes et benledningshinder.
En kurve som viser størst hørselsnedsettelse i bassen, er typisk for en sensorinevral skade, for eksempel støyskade.
En "hengekøye-kurve" i mellomfrekvensene er typisk for sensorinevral skade med arvelig årsakssammenheng.
Det finnes også kombinerte skader, der både benlednings- og luftledningstersklene avviker fra det normale. Her kan luftledningen være dårligere enn benledningen.
Det finnes likevel unntak fra det som her er satt opp. Otosklerose, Ménières sykdom och ponsvinkeltumorer er eksempler på dette. En sikker diagnose krever flere og andre undersøkningsmetoder enn bare audiometri.
Audiogram
Kurven gir informasjon
Et audiogram kan forklares som en kurve over verdier som kommer fram ved måling av hørselen. Vi måler hvert øre for seg i rød strek (høyre) og blå strek (venstre).
Audiogrammet gir et bilde av hvor stort hørselstapet er. Vi kan også se hva slags hørselstap vi har med å gjøre. Du ser at vi måler i både herz og desibel. Dette er på grunn av at når vi setter sammen lyders egenskaper og det vi vet om hvordan hørsel fungerer så kan vi få fram informasjon gjennom en slik tabell.
Man måler hørselen i Herz. Lydstyrken måles i decibel (dB). Hørselstapet måles i også i decibel (dB).
Som vi ser av audiogrammet , vil hørselshemming ramme flere frekvenser. Her ser du at testpersonen har mellom 60 og 70 dB hørseltap på 6000 og 8000 Hz, og at hørselstapet er mellom 50 og 60 dB for frekvensene 2000 og 4000. Det er et lite hørseltap på ca 10dB for de laveste frekvensene.
Samlet betyr audiogrammet at personen ikke hører ustemte konsonanter, og heller ikke en del av de stemte. Hvordan vet jeg det? Jo, jeg sammenligner med en som hører normalt.Se også om talespråket.
Talebananen - oversikt over det normale hørselsområdet
A er grunntoneområdet, B er området for vokallyder, C er området for stemte konsonanter (b, d, g, j, l, m, n, r, v) og D er området for ustemte konsonanter (f, h, k, p, s, t).
Hørselstapet regnes å være normal når hørselstapet ikke er større enn 20 dB. 60-80 dB eller mer er et alvorlig hørselstap. Ved 80 dB hørseltap regnes man som døv.
Har en person 60 db hørseltap, må lyden forsterkes med 60 db for nå opp til "normal" lydoppfattelse. Jo høyere db-tall, jo større forskjell er det, og jo alvorligere er hørseltapet. Det høres rart ut, men dette er fordi den tabellen som vi setter desibel opp i er logaritmisk.
For å illustrere hva dette betyr, kan vi si at dersom en person med mer enn 100 decibel hørseltap skal høre hva du sier uten et høreapparat som forsterker lyden, så må du greie å snakke nesten like høyt som den lyden et jetfly lager når det skal ta av.
Språket er bygd opp av bestemte kombinasjonsrekker av lyder og ord. Karakteren av hørselstapet vil ha stor betydning for hvordan talelyder kan oppfattes. Små hørselstap vil kanskje i liten grad berøre taleforståelighet, mens alvorlige hørselstap kan gjøre at talelydene ikke blir oppfattet eller kun delvis blir oppfattet. Vi kan likevel forstå hørt informasjon selv om vi ikke hører alt.
Vi kan gjette oss til det som vi ikke oppfatter fordi vi kjenner til hvordan språk er bygd opp. Betydningen av det som sies blir støttet ved bruk av bestemte regler for oppbygging av ord og setninger, gjentagelser og annet. Denne overflødigheten i språket kalles redundans. Vi kan derfor gjette oss til mye av innholdet i en samtale selv om vi ikke hører alt. Faren for misforståelser øker selvsagt jo mer vi må gjette oss til. På et visst nivå blir det umulig: vi hører ikke nok til å forstå hva som sies.
Hva slags frekvenser er det i stemmer ?
Grunntone i mannsstemme 130 Hz
Grunntone i kvinnestemme 225 Hz
Grunntone i barnestemme 265 Hz
Har du hørt babyer skrike, så har du også hørt at frekvensene kan bli ganske mye høyere enn dette....
Hvordan hører vi i desibel fra dagliglivet?
Rasling i løv 10 - 20 dB
Hvisking 30 - 40 dB
Lavmælt tale 50 - 60 dB
Vanlig tale 60 - 70 dB
Bil, 10 meter borte 70 - 80 dB
Høye rop 80 - 90 dB
Jetfly, 300 meter borte 100 - 120 dB
Smertegrense 130 - 140 dB
Logaritmisk skala
Klinisk tolkning av audiogram
Det finnes likevel unntak fra det som her er satt opp. Otosklerose, Ménières sykdom och ponsvinkeltumorer er eksempler på dette. En sikker diagnose krever flere og andre undersøkningsmetoder enn bare audiometri.
Normalt audiogram
Benledningsskade
Mellomøreskade
Sensorinevralt hørseltap - skade i det indre øret
Presbyacusis - aldersrelatert hørseltap
Nivåer av hverdagslyder i et audiogram
Ressurser